Av Trond og Kristin Lereng
Den suksessrike og profesjonelle yrkesdressøren, «hundehviskeren» Cesar Millan, er på vei til Norge, for å holde forelesning og fremvisning i Oslo Spektrum. Dette har ført til motstand i enkelte hundemiljøer, da de ikke liker hans filosofi.
Blant annet hevdes det at hans metodikk ikke gir varig atferdsendring, og at hunden kan ta skade av treningsopplegget.
Det finnes flere måter for opplæring av hund, og rehabilitering av problemhunder. Man kan diskutere treningsmetodikk i det uendelige, men en ting er sikkert; hvis ikke Millan hadde kunnet vise til meget gode resultater over tid, så ville han ikke overlevd i bransjen. Det ville ikke ha vært mulig og skape den suksessen han faktisk har gjort, uten å vise til resultater som fungerer.
I et nummer av Norsk Kennel Klubbs tidskrift, Hundesport, skriver en av Millans motstandere at «pendelen svinger tilbake», og beklager seg over at folk ønsker seg en «calm and submissiv» hund, dette med dårlig skjult adresse til Cesar Millan. Videre sier skribenten: «Det finnes også hundeskoler og hundetrenere her i Norge som har snudd, og som i det siste har begynt og fokusere mer på dominansteorier og bruk av aversive metoder. Spesielt når det gjelder hunder med atferdsproblemer.» Sitat slutt.
Da må man spørre seg; hva er grunnen til dette?
Hvorfor «svinger pendelen tilbake»? Kan det tenkes at man ikke lykkes godt nok med treningsmetodikken til Millans motstandere? Kan det være slik at også norske hundeskoler velger en annen metodikk, fordi de ser at i virkelighetens verden er det det som skaper resultater? Og hva er galt med en rolig og lydig hund?
Det er verdt å merke seg at mange av initiativtakerne til oppropet mot Millan er kommersielle aktører i markedet.
Er disse redde for egen forretningsvirksomhet?
Tolererer de ikke konkurranse, og er de redd for å miste ansikt?
Er de redd for at Millans filosofi skal utkonkurrere deres egne hundeskoler? Er de redde for at hundeeiere skal oppdage at Cæsar Millans måte å håndtere hunden på gir bedre resultater enn det de selv oppnår med sin innfallsvinkel?
Uansett: Å hindre en annerledestenkende i å framføre sitt budskap, dreier seg om knebling av ytringsfrihet. Man skulle ikke tro at dette kan skje i Norge.
Lik og del denne artikkelen: