Etter å ha mottatt en del tilbakemeldinger på Lar du deg bløffe av konsulentmafiaen?, vil jeg gjerne komme med noen utdypninger angående adferdsteoretikernes bruk av vitenskap. De jukser nemlig med forskningsresultatene.
Utøver du lederskap i hundeholdet? Da er du både uvitende og slem i følge enkelte akademiske ”eksperter”. De hevder at det ikke finnes lederskap eller dominans i naturen.
Mens de fleste av oss betrakter begrepet «lederskap» i betydningen av styring, veiledning og omsorg, har andre bestemt seg for at lederskap er ensbetydende med ondsinnet maktmisbruk. Hvor kommer denne holdningen fra? Har de kun opplevd ledere som gir folk juling og overhøvlinger?
I sin paniske jakt på argumenter for at vi ikke under noen omstendighet må bruke lederskap eller dominans ovenfor hundene våre, tyr teoretikerne til å fabrikkere forskningsresultater. Til tross for at jeg i flere år har vist til en skriftlig bekreftelse på at det er både lederskap og dominans i ulveflokken, fra en forsker de misbruker som kilde, fortsetter akademiske «hundeeksperter» å bedra folk med en løgn. Nå har løgnen blitt gjentatt så ofte at den er allment akseptert som en sannhet.
Hva innebærer denne «lederskapsteorien» som adferdskonsulentene er så sinte på?
Lederskapstrening innebærer at man benytter seg av hundens enestående evne til å samarbeide med en leder i en flokk. Dette er en egenskap hundene har arvet fra ulven.
Hunden får en instinktiv tilknytning til en leder som gir den styring og lar den få utløp for sine medfødte behov for å arbeide. Mennesket har avlet frem en sterk instinktiv trang hos de forskjellige rasene til å utføre spesifikke arbeidsoppgaver. Hunden må få utløp for dette behovet. Hvis den ikke får det, kan man ende opp med et hav av frustrasjon og problemer.
I lederskapstrening er hundens motivasjon rett og slett muligheten til å få utføre arbeid, og samtidig få sosial aksept og trygghet i flokken. Hunden betrakter da instinktivt lederen som det viktigste og mest verdifulle individet i livet sitt. Den oppnår tilfredshet gjennom samholdet og aktivitetene lederen gir den. Derfor følger den lederen i tykt og tynt, og ser hele tiden etter muligheter til å bidra i arbeidet.Hunder som trenes på denne måten er harmoniske, utpreget menneskevennlige, og de har praktisk talt aldri adferdsproblemer.
Lederskapstrening er en ferdighet som må læres av noen som kan det. Hundekjørere, brukshundfolk og jegere er særlig kjent for å ha lange tradisjoner og stor suksess på dette området. Dette er en praktisk ferdighet man ikke kan lese seg til.
Hvis man ikke behersker lederskapstrening, kan man selvsagt lære hunden triks og ferdigheter gjennom kun å premiere den med mat (godbiter). Matbitene dekker et basalt behov hos hunden, akkurat som behovet for arbeid og sosial aksept. Forskjellen er naturligvis at man ikke trenger å være hundens leder for å premiere den med godbiter. Man kan geipe, vise tenner eller gjøre grimaser, og hunden vil allikevel utføre så lenge det er en godbit i den andre enden.
Dette viser at den ikke utfører kommandoen fordi selve oppgaven tilfredsstiller den, eller fordi den ønsker å samarbeide med deg. Den utfører fordi den får mat.
Eksperter som ikke har ekspertise?
«Adferdskonsulenter» og selverklærte etologer i hundebransjen vil ofte hevde at all hundetrening kun skal være premiebasert. De sier at ledelse og dominans er utdatert eller gammeldags og at nyere forskning på ville ulver har bevist dette.
Jeg kan forsikre deg om at det ikke foreligger noen «rapport» eller «vitenskapelige bevis» fra ulveforskere som hevder at lederskap og dominans ikke forekommer i ulveflokken. Dersom du har lest slike påstander noe sted, oppfordrer jeg deg til å faktisk kontrollere kilden det henvises til. Gjør deg opp en ny mening etter at du har lest dette:
Du vil da nemlig finne ut at alle henviser til en og samme artikkel om begrepet «Alfa» («alfahann»/ «alfatispe»). En artikkel som er ført i pennen av en av verdens mest anerkjente ulveforskere, nemlig biologen Dr. L. David Mech. Artikkelen hans har fått en magisk aura for teoretikere og selvutnevnte eksperter, som åpenbart verken har lest eller forstått hva han har sagt.
I artikkelen blir det ikke nevnt et ord om at det ikke finnes lederskap og dominans. Tvert i mot går det frem både i denne og de fleste av de øvrige artiklene hans, at flokken styres av rangordning, ledelse, dominans og underkastelse.
De norske «adferdskonsulentene» og «ekspertene» vil bare ikke innse at det finnes en annen type ledelse og dominans enn den de selv definerer. Dermed tar de all forskning som omhandler dette temaet til inntekt for at hundetrening utelukkende skal foregå ved hjelp av premiering.
Løgnen kan avsløres gjennom noe så enkelt som å lese kilden selv! (1)(2) Men allmennheten sjekker jo aldri akademikernes kildehenvisninger. Man har naturlig nok tillit til at fagfolk skal være oppriktige når de henviser til litteratur.
Hva er det egentlig biologen sier?
Selv om Dr.Mechs artikkel ikke er mulig å misforstå, tok jeg kontakt med mannen personlig for å forsikre meg om at jeg ikke hadde gått glipp av noe. Han bekreftet at jeg hadde forstått ham korrekt, og han redigerte storsinnet en kortfattet skriftlig oppsummering som fjerner enhver tvil. Der står det at ulvene lever i en flokkstruktur og ledes av et dominerende, avlende par. Lederne kontrollerer felles aktiviteter, tilgang på mat, markering, osv. (3)
De som antyder at han sier noe annet, har altså funnet på dette selv.
Hva biologen egentlig forklarte i sin «magiske» artikkel, var at det blir feil å bruke begrepet «alfa» om lederne i ulveflokken fordi de er ledere i egenskap av å være FORELDRE. Det handler om at semantikken er feil, og han ønsker at vi heller bruker begreper som avlende hann, avlende tispe, eller ganske enkelt far og mor om individene som leder flokken. Rett og slett fordi de ikke er fremmede individer som har kuppet makten med vold. Ulvene samarbeider med lederne sine. Dominanshierarkiet er først og fremst en refleksjon av individenes alder, kjønn, og av hvem som avler avkom.
Han forteller at det er ulv i fangenskap som oppretter et dominanshierarki med alfadyr fordi individer som i utgangspunktet er fremmede for hverandre blir tvunget til å leve sammen i en flokk, mens den naturlige ulveflokken består av en FAMILIE som ledes og domineres av det eldste avlende paret.
Han understreker forøvrig at det er rettmessig å bruke alfabegrepet når flokken består av flere sammenslåtte familier, eller når det er flere avlende tisper i en og samme flokk. Men slike flokker forekommer sjelden i naturen.
Norske «eksperter» tar saken!
Hos de Norske teoretikerne ble dette fritt oversatt til at «Lederskapsteorien er lagt død!» og «Teorien om en Alfa-ulv er historie».
FEIL, FEIL, FEIL! Biologen sa noe helt annet! Hvor kom denne fantastiske konklusjonen fra?? Når døde lederskapsteorien?? Og ikke minst: Hvordan kan dette kobles til at hundetrening kun skal foregå ved hjelp av premiering?
Idiotien spredte seg raskt, og lignende uttalelser blir nå ofte presentert under mottoet «en anerkjent forsker har bevist at det ikke forekommer lederskap og dominans i naturen». Det er åpenbart at ingen tar seg bryet med å lese kildehenvisningen, eller tør å si ifra hvis de gjør det.
Dette må være et av de mest fantastiske eksemplene på kildemisbruk noensinne. Man skulle knapt tro at det var mulig. Dr.Mechs artikkel inneholder jo til overmål fremstillinger av hvordan (og hvor ofte) individene i flokken dominerer hverandre basert på posisjonen de har i flokkhierarkiet. Hvordan kan man unngå å se hvor galt denne kilden blir brukt?
Norsk doktorgrad i eventyr og regnbuer?
Til og med en norsk doktorgradstipendiat har sågar skrevet en artikkel som oppgir Dr.Mechs utredning som kilde for at «lederskapsteori er basert på kunnskap som viste seg å være feilaktig».
Jeg håper virkelig at noen plasserer en ekte biolog i panelet når hun skal disputere sin avhandling og tildeles sin doktorgrad i hundetreningsteori. Men det går sikkert bra. For i følge kandidatens egen forklaring så har hun jo både eid én hund selv og opplevd to hunder i barndommen. Så dette oser av praktisk hundeforståelse. Det er mange mennesker over hele landet som eier 20-60 hunder eller flere, og disse bare brenner etter å få en forklaring på hvor feil lederskapsteori egentlig er!
Vår norske «Dr. Hundetrening» forklarer også at lederskapsteori er et nymotens påfunn som sannsynligvis ble innført senere enn prinsippene bak klikkertreningen (??). Dette betyr jo for eksempel at Amundsen ikke brukte lederskap og dominans over sine 52 grønnlandshunder på veien til sydpolen, og at verken skotske gjeterhundtrenere eller norske jakthundtrenere har hatt tradisjon for dette. Teoretikerne praktiserer en logikkregel som sier at «hvis jeg ikke har kunnskap om det, så har det ikke skjedd». Dermed får vi slike tragikomiske utspill.
De har en misforstått oppfatning om at de for enhver pris må bevise at dyrene ikke under noen omstendighet skal domineres, korrigeres eller irettesettes. Derfor oppstår slike tåpelige situasjoner som dette, hvor de strekker seg til feilsiteringer og småsvindel for å konstruere en illusjon om ryggdekning.
Vi vet jo hvordan hunden lærer!
Jeg må bare gjenta hva jeg har sagt om og om igjen: Når dyret premieres for en handling, er sjansene store for at dyret vil gjenta handlingen oftere for å oppnå premien. Dette er metoden vi bruker for å lære hundene nye lydighetsøvelser eller arbeidsoppgaver. Dette er elementær læringsteori. Ingen bestrider at dette virker. Graden av suksess når man skal lære dyr adferder, er bare avhengig av timing, trening, og mekaniske ferdigheter. Premien behøver ikke være en godbit. Har du gjort ting riktig, vil din ros og aksept være verdens sterkeste motivasjon.
Problemet dukker først opp når dyret blir farlig, aggressivt, eller på annen måte viser adferd vi ikke ønsker. Da kan ikke akademikerne gi deg andre råd enn å avlive hunden. Det er for sent å bruke premiering når hunden får sinte utfall og biter barn dere møter på gaten. Da må du nemlig ta i bruk en annen del av læringsteorien: Når dyret opplever konsekvensen av sin egen handling som ubehagelig, er sjansene større for at den ikke vil gjenta handlingen.
Men hvis du har opprettet et tillitsforhold til hunden ved å gi den riktig lederskap fra begynnelsen av, vil du ikke oppleve slike situasjoner i det hele tatt. Teoretikerne har ingen opplæring i lederskapstrening, og de mestrer det derfor ikke selv. Dermed må de overbevise deg om at lederskap er feil, før du rekker å stille spørsmål.
Disse teoretikerne er dobbeltmoralister og opportunister! De tør naturligvis ikke kritisere praksisen med å gi hunder et statisk elektrisk sjokk for å lære dem å holde seg unna sau. Da ville opinionen knust dem. Men hundetrenere som lærer folk å få balanserte og harmoniske hunder ved hjelp av naturlig lederskap, skal kritiseres til døde og henges til tørk som dyremishandlere. Skam dere!
Jeg forstår så inderlig godt at «konsulentene», «ekspertene» og de «positive hundeskolene» bare ønsker å formidle at premiebaserte treningsmetoder er flotte saker. De har helt rett. Men hundehold handler om mer en å lære hunden nye triks. Mesteparten av tiden skal dere bare leve sammen som en familie. Som en flokk. Det viktigste må da være at dere kan ferdes gjennom tilværelsen uten stadige tumulter og problemer? Selvfølgelig skal du ha lov til å si «nei» hvis hunden er ulydig! Den vil takke deg med sin hengivenhet og lojalitet, og oppsøke deg hvis den er i tvil om noe.
Hunden og ulven er samme art! De er disponert fra naturens side til å bli dominert og veiledet av en leder. Dominans og lederskap handler ikke om å være slem eller maktsyk, men om å gi omsorg, trygghet og veiledning. I naturen gir dette harmoni. En hund som respekterer deg og følger din veiledning vil være trygg og finne seg tilrette i tilværelsen. Du vil oppdage at det knyttes tette bånd dere i mellom, og at dere får et forhold basert på tillit og respekt.
Lik og del denne artikkelen:
Referanser:
Denne artikkelen gjør bruk av en anerkjent biolog som kilde, og i tråd med god praksis for kildebruk fikk vedkommende anledning til å kontrollere, kommentere og foreta endringer før den ble publisert. Kildens kommentar:
Dear John, Thanks for your translating the article and sending it to me. Your interpretation of my article is correct, and you have done a great service to publicize the misinterpretation others have made. Dave.
(1) Hør nøye etter hva mannen sier:
(2) Artikkelen om «alfa»-begrepet kan leses her: http://www.wolf.org/wolves/learn/basic/resources/mech_pdfs/267alphastatus_english.pdf
(3) Døm selv om biologen mener at det er lederskap og dominans i ulveflokken, eller ikke:
John, Basically you are correct in your interpretation of my findings. However, I have lightly edited your statement attached to refine it.
Dave.
«The wolves live in a pack structure, lead by a dominating breeding couple. Even if the breeding couple provides leadership, it occurs that subordinate individuals in the pack sometimes take the front position, for example during travel. But even in these cases, decisions made by the dominant breeding couple can change the direction of the pack, even if they do not have the front position. This demonstrates that the breeding couple are in control, and distributes the work tasks when it is convenient. The pack has a system for division of labor. For the pack, the term ‘leadership’ includes initiation of activity in the pack, scent marking, control over food, etc. The breeding couple also has a structure between them, where the female typically provides care for puppies and defense, and the male provides food and initiates the movement needed for hunting. When the breeding couple meet, the female acts subordinate, but the male often gives up his food to her.»